breóst-gehygdum, ær he bæl cure, 2820 hâte heaðo-wylmas: him of hreðre gewât sâwol sêcean sôð-fästra dôm. XXXIX. THE COWARD-THANES. Þâ wäs gegongen guman unfrôdum earfoðlîce, þät he on eorðan geseah þone leófestan lîfes ät ende 2825 bleáte gebæran. Bona swylce läg, egeslîc eorð-draca, ealdre bereáfod, bealwe gebæded: beáh-hordum leng wyrm woh-bogen wealdan ne môste, ac him îrenna ecga fornâmon, 2830 hearde heaðo-scearpe homera lâfe, þät se wîd-floga wundum stille hreás on hrusan hord-ärne neáh, nalles äfter lyfte lâcende hwearf middel-nihtum, mâðm-æhta wlonc 2835 ansýn ýwde: ac he eorðan gefeóll for þäs hild-fruman hond-geweorce. Hûru þät on lande lyt manna þâh mägen-âgendra mîne gefræge, þeáh þe he dæda gehwäs dyrstig wære, 2840 þät he wið âttor-sceaðan oreðe geræsde, oððe hring-sele hondum styrede, gif he wäccende weard onfunde bûan on beorge. Biówulfe wearð dryht-mâðma dæl deáðe forgolden; 2845 häfde æghwäðer ende gefêred lænan lîfes. Näs þâ lang tô þon, þät þâ hild-latan holt ofgêfan, tydre treów-logan tyne ätsomne, þâ ne dorston ær dareðum lâcan 2850 on hyra man-dryhtnes miclan þearfe; ac hy scamiende scyldas bæran, gûð-gewædu, þær se gomela läg: wlitan on Wîglâf. He gewêrgad sät, fêðe-cempa freán eaxlum neáh, 2855 wehte hyne wätre; him wiht ne speów; ne meahte he on eorðan, þeáh he ûðe wel, on þam frum-gâre feorh gehealdan, ne þäs wealdendes willan wiht oncirran; wolde dôm godes dædum rædan 2860 gumena gehwylcum, swâ he nu gen dêð. Þâ wäs ät þam geongan grim andswaru êð-begête þâm þe ær his elne forleás. Wîglâf maðelode, Weohstânes sunu, secg sârig-ferð seah on unleófe: 2865 "Þät lâ mäg secgan, se þe wyle sôð sprecan, "þät se mon-dryhten, se eów þâ mâðmas geaf, "eóred-geatwe, þe ge þær on standað, "þonne he on ealu-bence oft gesealde "heal-sittendum helm and byrnan, 2870 "þeóden his þegnum, swylce he þryðlîcost "ôhwær feor oððe neáh findan meahte, "þät he genunga gûð-gewædu "wrâðe forwurpe. Þâ hyne wîg beget, "nealles folc-cyning fyrd-gesteallum 2875 "gylpan þorfte; hwäðre him god ûðe, "sigora waldend, þät he hyne sylfne gewräc "âna mid ecge, þâ him wäs elnes þearf, "Ic him lîf-wraðe lytle meahte "ätgifan ät gûðe and ongan swâ þeáh 2880 "ofer mîn gemet mæges helpan: "symle wäs þý sæmra, þonne ic sweorde drep "ferhð-genîðlan, fýr unswîðor "weóll of gewitte. Wergendra tô lyt "þrong ymbe þeóden, þâ hyne sió þrag becwom.
Reviews
Reviews
No reviews yet
Be the first to share your thoughts on this work.
Elsewhere in the archive
Join the Discussion
Join the discussion
Sign in to leave a comment or review.
Sign InorCreate an account