in wralda, men hja wêron âk tha årgsta. To hinkande vr byde syda, to mâlande her vm sêda ner vm plêga, hit ne sy that et wêre for hjara ajne held. Alsa nâka thêr jeta-n strêl fon Fryas gâst weldande wêre wårth al et bvwspul to mêna werka forwrochten ånd nimmån ne mocht en hus to bvwande, thåt rumer ånd riker wêre as thåt sinra nêstum. Tha thâ svme vrbastere stêdjar rik wêron thrvch vs fâra ånd thrvch et sulver, thåt tha slâvona uta sulverlôna wnnon, thâ gvngon hja buta vppa hellinga jefta inda dêla hêma. Thêr beftha hâga wallum fon lôf tha fon stên bvwadon hja hova mith kestlik husark, ånd vmbe by tha wla prestrum in en goda hrop to wêsande, ståldon hja thêr falska drochten likanda ånd vntuchtiga bilda in. By tha wla prestrum ånd forstum wrdon tha knâpa al tomet mâra gêrt as tha toghatera, ånd fâken thrvch rika jefta thrvch weld fon et pad thêre düged ofhlêid. Nêidam rikdom by thåt vrbrûde ånd vrbasterde slachte fêr bvppa düged ånd êre jelde, sach mån altomet knâpa tham hjara selva mit rûma rika klâtar syradon, hjara aldrum ånd fâmna to skônda ånd hjara kvnna to spot. Kêmon vsa ênfalda aldera to Athênia vppe thêre mêna acht ånd wildon hja thêrvr bâra, sâ warth ther hropen, hark, hark, thêr skil en sêmomma kêtha. Alsa is Athênia wrdon êlik en brokland anda hête landa, fol blodsûgar, pogga ånd feniniga snâka, hwêrin nên månniske fon herde sêdum sin fot navt wâga ne mêi. THIT STAT IN AL VSA BURGA. Ho vsa Dênamarka [55] fâra vs vlêren gvngon 1600 ånd 2 jêr [56] nêi Aldland vrgongen is. Thrvch Wodins dor ånd dertenhêd was thene Magy bâs wrden ovir Skênlandis astardêl. Wra berga ånd wr-n sê ne tvrade hi navt ne kvma. Thju Moder wildet navt wêrha, hja sprêk ånde kêth, ik sja nên frêse an sina wêpne, men wel vmbe tha Skênlander wêr to nimmande, thrvchdam hja bastered ånd vrdêren sind. Vppa mêna acht toch te man alên. Thêrvmbe is-t im lêten. Grât 100 jêr lêden byondon tha Dênemarkar to wandelja mith hjam. Hja jêvon him ysere wêpne ånd rêdskip thêr fori wandeldon hja golden syrhêdon bijunka kâper ånd yserirtha. Thju Moder sand bodon ånd rêd-er, hja skolde thju wandel fâra lêta. Thêr wêre frêse sêide hju fori hjara sêdum, ånd bitham hja hjara sêde vrlêren, thån skolde hja âk hjara frydom vrljasa. Men tha Dênemarkar nêde narne âra nei, hja nilda navt bigrippa that hjara sêde vrbrûde kvste, thêrvmbe ne meldon hja hja navt. To lônga lesta brochton hja ajne wêpne ånd liftochta wêi. Men thåt kwâd wrocht hjara gêia. Hjara lichêma wrdon bilâden mêi blik ånd skin, men hjara arka spynton ånd skvra wrdon lêtoch. Krek hondred jêr eftere dêi that et forma skip mit liftochta fona kâd fâren was, kêm ermode ånd lek thrvch tha anderna binna, honger sprêda sina wjvka ånd strêk vppet land del, twispalt hlip stolte in overe strêta ånd forth to tha hûsa in, ljafde ne kv nên stek lônger navt finda ånd êntracht run êwêi. Thåt bårn wilde êta fon sina måm ånd thju måm hêde wel syrhêdon tha nên êta. Tha wiva kêmon to hjara manna, thissa gvngon nêi tha grêva, tha