"Þonne bið on hreðre under helm drepen "biteran strǣle: him bebeorgan ne con "wom wundor-bebodum wergan gāstes; "þinceð him tō lȳtel, þæt hē tō lange hēold, 1750 "gȳtsað grom-hȳdig, nallas on gylp seleð "fǣtte bēagas and hē þā forð-gesceaft "forgyteð and forgȳmeð, þæs þe him ǣr god sealde "wuldres waldend, weorð-mynda dǣl. "Hit on ende-stæf eft gelimpeð, 1755 "þæt se līc-homa lǣne gedrēoseð, "fǣge gefealleð; fēhð ōðer tō, "sē þe unmurnlīce mādmas dǣleð, "eorles ǣr-gestrēon, egesan ne gȳmeð. "Bebeorh þē þone bealo-nīð, Bēowulf lēofa, 1760 "secg se betsta, and þē þæt sēlre gecēos, "ēce rǣdas; oferhȳda ne gȳm, "mǣre cempa! Nū is þīnes mægnes blǣd "āne hwīle; eft sōna bið, "þæt þec ādl oððe ecg eafoðes getwǣfeð, 1765 "oððe fȳres feng oððe flōdes wylm, "oððe gripe mēces oððe gāres fliht, "oððe atol yldo, oððe ēagena bearhtm "forsiteð and forsworceð; semninga bið, "þæt þec, dryht-guma, dēað oferswȳðeð. 1770 "Swā ic Hring-Dena hund missēra "wēold under wolcnum, and hig wigge belēac "manigum mǣgða geond þysne middan-geard, "æscum and ecgum, þæt ic mē ǣnigne "under swegles begong gesacan ne tealde. 1775 "Hwæt! mē þæs on ēðle edwenden cwōm, "gyrn æfter gomene, seoððan Grendel wearð, "eald-gewinna, in-genga mīn: "ic þǣre sōcne singāles wæg "mōd-ceare micle. Þæs sig metode þanc, 1780 "ēcean drihtne, þæs þe ic on aldre gebād, "þæt ic on þone hafelan heoro-drēorigne "ofer eald gewin ēagum starige! "Gā nū tō setle, symbel-wynne drēoh "wīgge weorðad: unc sceal worn fela 1785 "māðma gemǣnra, siððan morgen bið." Gēat wæs glæd-mōd, gēong sōna tō, setles nēosan, swā se snottra heht. Þā wæs eft swā ǣr ellen-rōfum, flet-sittendum fægere gereorded 1790 nīowan stefne. Niht-helm geswearc deorc ofer dryht-gumum. Duguð eal ārās; wolde blonden-feax beddes nēosan, gamela Scylding. Gēat ungemetes wēl, rōfne rand-wigan restan lyste: 1795 sōna him sele-þegn sīðes wērgum, feorran-cundum forð wīsade, se for andrysnum ealle beweotede þegnes þearfe, swylce þȳ dōgore hēaðo-līðende habban scoldon. 1800 Reste hine þā rūm-heort; reced hlīfade gēap and gold-fāh, gæst inne swæf, oð þæt hrefn blaca heofones wynne blīð-heort bodode. Þā cōm beorht sunne scacan ofer grundas; scaðan ōnetton, 1805 wǣron æðelingas eft tō lēodum fūse tō farenne, wolde feor þanon cuma collen-ferhð cēoles nēosan. Heht þā se hearda Hrunting beran, sunu Ecglāfes, heht his sweord niman,
Reviews
Reviews
No reviews yet
Be the first to share your thoughts on this work.
Join the Discussion
Join the discussion
Sign in to leave a comment or review.
Sign InorCreate an account